1. Øvsttun speidergruppe

1. Øvsttun Speidergruppe. Hordaland Krins av Norges Speiderforbund
Navn:
Passord:Glemt passord?
Javasjekk
Utskriftvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon

Gruppens historie

Historikk skrevet i forbindelse med 40 års jubileet
Ført i pennen av jubileumskomiteen: Ingen Helland, Britt Pedersen, Terje Riise, Jan Helge Støve og Hans Petter Pedersen

Starten på 1. Øvsttun skjedde ikke brått slik man ser i flere grupper i dag. Fra vår Saga ser vi at tre av patruljene nemlig Oter, Ørn og Rein er betydelig eldre enn 1. Øvsttun. Dette har sin bakgrunn i at disse patruljene gikk fra 20. Bergen og ble grunnlagt i 1. Øvsttun som så dagens lys 4. Januar 1954.

At stammen var sterk med hele 20 gutter i oppstarten ser vi klart. Noe som ikke framgår av Sagaen er at alt fra første dag opererte 1. Øvsttun med venteliste, og alt etter tre år talte troppen 50 aktive medlemmer som faktisk er like mange som den troppen vi har i dag.

1. Øvsttun markerte seg fort på kretsplan som en svært aktiv gruppe, noe som også gjenspeiler aktiviteten i gruppen i dag.

Idet følgende vil vi kortfattet refere fra 1. Øvsttuns historikk.

Det hele startet den 1. februar 1950 da samlet 4 gutter anført av Jon Persen seg i et gammelt sykkelskur på Øvsttun. De tre andre var Leif Tufte, Svein Palmstrøm og Terje Persen. Det ble vedtatt og stifte en speiderpatrulje med navn Oter. Patruljen ble lagt inn under 20. Bergen speidergruppe. Interessen vokste og den 16. november 1951 så Ørn dagens lys. Den 27. oktober 1952 ble sa Rein stiftet. Jon Persen ble leder for Øvsttun avdelingen av 20. Bergen.

Så, endelig, den 4. januar 1954 løsrev guttene seg fra 20. Bergen og stiftet 1 .Øvsttun speidergruppe. Ved stiftelsen talte troppen de tre ovenfornevnte patruljer, til sammen 19 gutter med Jon Persen som leder. Troppen drev sterkt alt fra begynnelsen og markerte seg på mange måter med turer, idrett stevner, og troppen hadde til og med egne kinoforestillinger hos Persen for a skaffe penger til utstyr.

Troppens første pinseleir ble lagt til Tøsdal på Ulven. På kretsleiren i Florø stillte troppen med en stor kontingent. Den 17. januar 1955 ble det nødvendig a starte en nye patrulje, Gaupe ble navnet. Den 4. januar 1956 ble nok en patrulje, Jerv, 'stiftet. Og 6. september 1956 ble troppens 6. patrulje, Ekorn, stiftet.

I 1956 ble pinseleiren arrangert i en militærbrakke på Ulven. Landsleiren det året ble arrangert på Bømoen på Voss. Fra 1. Øvsttun deltok 28 gutter.

På tre års dagen 4. januar 1957 ble det gjort en del forandringer i troppen. Antallet gutter var 50, fordelt på 6 patruljer pluss ledere og eldre speidere ble det vel mange i en tropp. Oter, Ørn og Jerv ble samlet i en tropp, tropp 2, og Rein, Gaupe og Ekorn i tropp 1. Hver tropp hadde sine egen leder og assistent. Liver tropp avholdt sine egne arrangementer som turer, mantt're og møter. Begge troppene hadde felles møter der alle deltok.

I 1957 ble pinseleiren arrangert på Hagavik i Os.

I 1957 ble troppslokalet, Hønsehuset, et gammelt uthus på prestegarden på Øvsttunflaten innviet med blant annet ordføreren i daværende Fana kommune, Meland, samt landsspeidersjef Bernhard Møller var tilstede. Huset var 9x6 meter innredet med garderobe, kjøkken og stue. Patruljene hadde sin egen patruljekasse i 1. etasje, kamuflert som benker. I 2. etasje oppbevarte troppen leirutstyr.

Troppen kledde selv huset innvendig med panel, malte og fiffet opp og la inn kloakk. Dessuten bekostet troppen innlegg av elektrisk lys og panelovner. Det var bare sa synd at kommunen kun lot huset sta i ca. 8 år før de krevde det tilbake for å rede grunn for kirkegarden.

Ulveflokken ble stiftet 26.august i 1957.

I 1958 ble pinseleiren avholdt på Tøsdal og 22. august ble troppens eneste sjøspeiderpatrulje, Terne stiftet. På kretsleiren i Sogndal i 1958 deltok troppen med en stor kontigent, i alt 35 gutter med Jon Persen som leder.

Den 4. januar 1960 ble Jerv, Ekorn og Terne nedlagt. Bjørn Carlsen overtok som troppsleder. På landsleiren på Brunlanes 11960 deltok troppen med 20 gutter, leder Øystein Fischer.

I 1961 overtok Øystein Fischer som troppsleder med Eyolf Langmyhr, John Egil Lilletvedt og Ole Wergeland som troppsassistenter. Pinseleiren i 1961 ble holdt på Tøsdal, Ulven.

I 1962 var troppen på kretsleir på Valen i Sunnhordaland. 21 gutter deltok og leder var Terje Riise. Pinseleiren ble dette året holdt på Lepsøy under ledelse av Øystein Fischer. Denne leirplassen har siden i en årrekke vært troppens fast leirplass.

Øystein Fischer gikk av i 1962 da han drog til Tyskland på grunn av studier. Troppen ble i de 2 neste årene drevet av de ovenfor nevnte troppsassistenter med god hjelp fra de andre guttene i Roverlaget og Harald Bastiansen som var troppsleder i deler av denne perioden.

Høsten 1963 fant det som siden er blitt kalt Wergelandsraidet sted. Troppen var på jevnt sig nedover og på troppsmøtet 1. september 1963 ble alle fraværende og for sent kommende kort og godt kattet av Ole Wergeland. Troppen sto da igjen med 12 gutter som fordelte seg i to patruljer, Ørn og Oter. Troppsarbeidet tok seg forholdsvis fort opp igjen da troppen hadde et godt roverlag i ryggen og en bra drevet ulveflokk sikret rekrutteringen.

I 1964 deltok troppen på Landsleiren i Bodø med 8 gutter samt Eyolf Langmyhr som leder. I dette aret sto Finn Magne Kjelstrup-Olsen som troppsleder.

I 1965 var Kristian Bakke gruppeleder og drev troppen sammen med Jan Helge Støve som var troppsassistent.

Så i 1966 skjedde det meget beklagelige at Hønsehuset ble revet. Dette var et følbart tap, men troppen var i den heldige stilling at den fikk avholde sine mater hos Bjørn Vindenes som nå var blitt gruppeleder

I 1966 deltok troppen på kretsleiren i Øystese med en stor kontingent. Leder var Terje Riise. Terje hadde vært ute av speiderarbeidet i flere år. Han hadde vært i handelsflåten og i marinen. Han kom med i speiderarbeidet igjen i dette året og var aktivt med frem til 1979.

I 1968 deltok troppen på landsleiren i Lillehammer med 19 gutter. Leder var Terje Riise.

I 1968 startet troppen med sine årlige blåturer med båt i skjærgården, en tradisjon som siden er forsøkt holdt i hevd.

I 1969 ble jubileumsleiren avholdt på det faste leirstedet på Lepsøy. Leder var Terje Riise. Dette året gikk Bjørn Vindenes av som gruppeleder. Han ble etterfulgt av Alf Igesund som innehadde stillingen i ca. ett år.

På kretsleiren i Førde i 1970 deltok troppen med en stor gjeng, det samme var tilfelle to år senere på landsleiren på Røros i 1972. Leder på begge steder var Terje Riise.

I perioden fra 1970 til 1973 var gruppen uten gruppeleder. Jan Helge Støve, Terje Riise og Ole Sagen delte oppgavene som gruppeleder, troppsleder og assistent mellom seg. Dette fungerte fram til 1973 hvor Jan Helge Støve offisielt ble gruppeleder, Terje Riise troppsleder og Ole Sagen troppsassistent.

I 1972 fikk troppen tildelt lokaler i Birkeland menighetshus hvor gruppen siden har holdt til.

En viss nedgang og frafall begynte å gjøre seg gjeldene. Høsten 1973 sto troppen på nærmest bar bakke med kun 11 speidere. Det ble seriøst vurdert å legge ned arbeidet, men dette ønsket ingen. Troppsledelsen reorganiserte seg, se avsnittet over.

Ukonvensjonelle metoder ble nå anvendt for å ta inn aspiranter. Annonser i menighetsblad og Bergens Tidende gav gode resultater, og i løpet av relativ kort tid var troppen oppe i 30 medlemmer og ble igjen blant de ledende i Bergen Krets.

Troppens skistevne ble nå tatt opp igjen, gammel tradisjon som siden er blitt en årlig foreteelse. Skistevnet blir nå avholdt på Nordnestunet på Kvamskogen og går fra fredag til søndag.

På kretsleiren i 1974 på Bømoen på Voss deltok troppen med 17 gutter. Leder var Ole Sagen.

I 1976 ble ulvungene med for første gang, arrangementet bærer nå navnet Øvsttuniaden.

I 17. maitoget på Nesttun har troppen i alle år hevdet seg sterkt og fra 1970 av er det kun to år vi ikke har vunnet premie for beste og morsomste innslag i prosesjonen.

Pinseleiren har siden 1962 hvert år blitt arrangert på Lepsøy, en ypperlig leirplass som troppen dessverre mistet i 1974. Leiren ble dette året og i 1976 arrangert i Hetlevikstrømmen. En leirplass som passet godt til troppens selvbygde kanoer. Disse ble bygget i 1974.

I 1976 ble landsleiren arrangert på Åndalsnes med en deltagelse fra 1. Øvsttun på 21 speidere og 4 ledere. Jon Persen var igjen i aktiv tjeneste som 1. Øvsttuns leder på denne leiren.

I 1977 ble pinseleiren arrangert i Samdalen, ikke noen ideell leirplass for kanobruk.

I årene 1978-1979 ble pinseleiren arrangert i Modalen.

 

I 1978 deltok troppen på kretsleir på Valen, leder Teije Riise. På denne leiren var 1. Øvsttun verter for ungdom med ulike handikap. En oppgave troppen løste godt og fikk svært god anerkjennelse for.

23. april 1978 ble en merkedag for norske speidere. Da gikk nemlig Norsk Speiderpikeforbund og Norsk Speidergutt Forbund sammen til et forbund. Vår gruppeleder på denne tiden, Jan Helge, var en av representantene fra Bergen Krets på dette historiske speidertinget.

4. januar 1979 markert 1 Øvsttun sitt 25 års jubileum med en sammenkomst i Birkeland Menighetshus. Her deltok også flere av stifterne av gruppen sammen med de som var aktive eller hadde hatt tilknytning til gruppen gjennom 25 år.

På første gruppeting etter jubileumsfesten fikk 1. Øvsttun sin første kvinnelige gruppeleder Britt Pedersen. Britt var gruppeleder i 2 år og ble sa etterfulgt av Inger Helland som satt som gruppeleder i 4 år.

På et av gruppetingene i 1981 ble det vedtatt at 1. Øvsttun skulle åpne for jenter speidergruppen. Dog skulle dette skje i egne enheter slik at man forsatt hadde rene gutte- og jentepatruljer. Dette vedtaket kom som en følge av sammenslåingen mellom gutte- og jenteforbundet. At dette vedtaket kom i 1981 var som en følge av at jentespeiderne i Nesttun 1 ønsket et samarbeid med 1. Øvsttun. Dette året fikk også 1. Øvsttun tilbud fra Bergen Kommune på visse betingelser og disponere tidligere Brann hytten på Totland. Det ble vedtatt på gruppeting at vi skulle skrive avtale med Bergen Kommune om disponering av hytten. Dette var starten for Øvsttunhytten på Totland, en hytte som er meget brukt av våre speidere samt andre grupper som leier denne av oss.

I 1981 ble den første landsleiren i det nye forbundet arrangert. Denne var lagt til Åsnes ved Flisa. Dette var en leir på størrelse med en mindre norsk by ca.18500 deltagere fra ialt 22 land.

Neste kretsleir i 1983 var lagt i fjellterreng ved Østerbø i Aurlandsdalen. Dette ble en leir med en helt spesiell naturopplevelse. Temperaturen svingte fra like under frysepunktet til mange og tjue

varmegrader. 1. Øvsttun stilte med 37 deltagere og leder var Johan Solaas. Gruppen hadde på denne leiren flere ledere med i leirstaben.

Landsleiren i 1985 på Notodden blir først og fremst husket for den store oversvømmelsen av leirområdet. Flere tusen speidere måtte evakueres da elven gikk over sine bredder. Dette var første året 1. Øvsttun bygget sitt nå så kjente boligkompleks. At speidere og utstyr var flere meter over bakken reddet oss fra samme skjebne som andre speidere i vår underleir. Etter å ha opplevd nytten av bygget er det forståelig at dette er blitt en tradisjon på landsleirene. Leder for 1. Øvsttun var her Asbjørn Mangerud.

Den neste store leiren var kretsleiren på Risøy i 1987. På denne leiren var vår tidligere gruppeleder Jan Helge Støve leirsjef. Leirens motto var vikingtid på speidervis. Gruppens leder på leiren var Lauritz Haarr som hadde med seg 30 speidere.

Landsleiren på Skaugum vil bli husket først og fremst for all gjørmen. Også her hadde 1. Øvsttun sitt tårn som vi bodde i, og vi klart oss derfor nok en gang uten a bli offer for forholdene i leiren for øvrig. Leder for 1. Øvsttun var her Steinar Fosse. På denne leiren hadde vi over 40 deltagere.

Kretsleiren I Kinsarvik 1991 huskes for ekstrem varme, med et leirområde som lå i et nydelig vestlandsterreng. Mottoet for leiren var 'din fremtid felles ansvar', hvor blant annet gjenvinning og ressursutnytting var sentrale emner. Leder for 1. Øvsttun som deltok med 29 speidere var Bjarne H: Sverkeli.

Siste landsleiren på Eidsskog i 1993 var en eneste stor media fokusering på 1. Øvsttun som med sitt leirområde, og byggverk klart fremhevet seg på leiren. Vast byggverk ble avbildet i aviser fra hele landet og vist på TV. Vi deltok med til sammen 48 speidere med Sjur Hopland som leder. Også på denne leiren var det gjørme som man finner i morenejorden i østlandsområdet, og med speiderne lagt i byggverket ble det et oversiktlig og godt fungerende leirområde.

21.08.2012 - Asbjørn